Lydighetsprøve og trening med SeaKing
Torsdag for halvannen uke siden var jeg og Nipa på NRH-trening. Da runderte vi på åkergjerdet, ned mot elva. På forhånd la vi ut et spor på hver side av runderingsløypa. Nipa fikk rundere først. Jeg la ut to figuranter som ho fikk med en gang på hver side. Da krysset Nipa sporene veldig bra. Resten av runderinga ble mye sporing.
Lørdag var det lydighetsprøve i Lakselv, det gikk veldig bra egentlig.
Tannvisning fikk vi 9 på, og resten frem til stå under marsj fikk vi 8,5 ca. På stå under marsj fikk vi null. Når vi nullet på denne øvelsen, sank min motivasjon mange hakk, og dermed slurvet jeg på neste øvelse ved å ikke få en ordentlig utgangsstilling før vi startet på Hopp over hinder.
Sum: 141,5 og dermed ble det akkurat nok til en 2. premie.
Siden vi var så nært å stå på alle øvelsene og en 1. premie valgte jeg å stille på søndagen også. Nipa var ikke helt motivert for lydighetstrening så resultatet ble heller dårlig og valgte å bryte etter øvelsen dekk fra holdt.
Tannvisning: 9
Fellesdekk: 8,5
Lineføring: 6,5
Fri ved fot: 6,5
Dekk fra holdt: 0
Dommer var Arild Berntsen.
Når vi kom hjem var det bare å melde seg på stevnet i Kirkenes 19. juni.
Før vi kjørte hjem, trente Kari og jeg på litt på apportering av vilt. Først var det tilvenningstrening med Nipa ved siden av meg og i bånd. Vi hadde fått tre vilt å trene med fra Rita, kanin, and og svartbak/måse. Jeg startet med kaninen. Nipa syntes det var mest interessant å lukte på den å nappe den litt i pelsen, men det fikk ho ikke lov til. Vi slepte litt rundt på den for å vekke jakt-instinktet. Det virket, da apporterte ho den fint. Utfordringen ble å få ho til å slippe den på en pen måte. For når ho først hadde tatt den ville ho egentlig ikke slippe den. Dermed prøvde ho å ta den igjen før ho hadde sluppet den helt ut av munnen. Det ble bedre etterhvert. Vi gjorde det samme med anda. Etterhvert tok ho også den uten at vi måtte "lage liv" i den. Svartbaken var så stor så den puttet jeg i munnen på ho, slik at det ble et ordentlig grep på den med en gang. Jeg måtte åpne munnen hennes, men ho gjorde ikke noe særlig motstand og holdt den fint. Jeg la den etterpå på bakken slik at ho lett kunne få et godt grep om den. Det gikk veldig bra. Jeg la den ned på samme måte en gang til, og det gikk bra.
Etter tilvenningstreninga, la Kari viltet ut på en dirigeringslinje. Kaninen først deretter anden og til slutt svartbaken. Linja ble kanskje 30 meter. Kanine og anden så ho ikke, så de sprang ho først over, men bråsnudde med en gang og apporterte spontant. Svartpakken fikk ho øye på så den sprang ho rett på og bare "huggde" tak i den og returnerte tilbake til meg.
Etterpå trente vil litt på markeringer med dummy. Nipa fikk først to enkelt markeringer det gikk veldig bra. Etter at Heilo hadde fått dobbeltmarkeringer, prøvde vi på dobbeltmarkering til ho også. Nipa så ikke den andre dummyen og det hele ble et eneste stort søk, hvor ho uheldigvis fant den ene dummyen. Den andre plukket vi inn før ho fant den. Vi avsluttet med en enkelmarkering som gikk veldig bra.
Bilde av meg og Nipa under lineføring på LP-stevnet i Lakselv på lørdagen.
Tirsdag ble mamma med på tur i Komsa. Jeg fikk ho til å kaste noen dummyer. Jeg la også ut en dirigeringslinje på ca 100 meter. Det gikk veldig bra. Mira var også med å fikk også hente noen mummyer mens Nipa måtte sitte å se på (uten å være fast i line), eller hente en annen dummy. Var veldig fornøyd etter denne treninga.
.
Onsdag trente vi lydighet. Jeg har endret taktik og trente derfor mye med avstandsbelønning i form av leke som ho fikk hente. Vi trente et sted med mye forstyrelser i form av undommer som spillte volleyball og skatet ikke så langt unna fotballbanen som vi trente på. Fellesdekken tok vi nesten helt inntill skatebanen. Det gikk veldig bra.
Sist torsdag fro vi til Lakselv på treningsamling med Sea King - redningshelikopteret. SeaKing`en var i beredskap så på fredag startet vi med å trene i skogen. Nipa fikk rundere, og denne gangen tråkket vi flere spor på opp til ca 50 - 60 meter fra en merket midtlinje i terrenget. Vi startet med tre funn, hvor den andre var gående. Det gikk veldig bra. Deretter var det meningen å rundere noen blind(tom)-slag, med en ferdig utlagt figurant. Det første blindslaget gikk greit, men når Nipa kom til midtlinja for å passere meg tok ho sporet på midtlinja og fant figuranten. Vi prøvde å rope og plystre på henne men Nipa ga seg ikke før ho fant figuranten. Vi endret derfor på planen, så ho fikk et funn i et tre etterpå og det gikk veldig bra, deretter noen blindslag og et funn med vanlig figurant til slutt.
På ettermiddagen trente vi på heising med en kran i hangarden og på å gå gjennom helikopteret. Nipa taklet miljøet veldig bra. Løftet i kranen var ikke noe problem, og det å gå gjennom helikopteret var heller ikke noe problem. Denne gangen gikk det veldig bra å løfte ho ut av helikopteret. I vinter var det stor motstand.
Når vi var ferdig med heisingen trente vi litt spor på området utenfor hangarden. Nipa fikk to korte spor med en vinkel. Sporet lå ca 3 kvarter, og var på et tereng med blanding av grus, lyng, gress og kratt. Det første sporet ble ho satt rett på. Det fulgte ho veldig bra, med passe intensitet og god nøyaktighet i vinkelen. I starten av det andre sporet tok vi et 3 meters sporoppsøk som gikk veldig bra. Nipa fulgte sporet som på det første, med passe intensitet og bra nøyaktighet i vinkelen.
Lørdag fikk Nipa pause, for da var det jeg som skulle lære under øvelsen. Jeg var med som "kartleser" for en av hundeførerne. Casen var at det var en klasse fra friluftslinja som var savnet etter at de hadde lagt ut på tur og ikke kommet hjem til avtalt tid. SeaKing`en var med på øvelsen, så vi som kartlesere og hundeførere ble flydd ut til det området(teigen) som vi fikk tildelt å gjenomsøke. Vi ble heist ned i sørøst-enden av teigen, siden vinden kom fra nord og dermed var det best å utnytte vinden og søke seg nordover. Det var veldig lærerikt å gå sammen med en erfaren hundefører. Etter ca 1,5 time i søk fant vi en av de savnede. Det var en dårlig kledd person med angina-anfall og uten medisin. Hundeføreren som jeg gikk med er sykepleier, så det var veldig lærerikt å være med på pasient behandlingen. Personen lå på et veldig ugunstig sted når en har angina, i og med at han satt og spente seg. Jeg visste at hjertepasienter skal anstrenge seg minstmulig, og ble noe usikker på hvor mye vi skulle flytte på ham. Vi bestemte å løfte han litt lengere ned i skråningen hvor han kunne ligge og dermed slappe av. Vi kledde på han lue, votter, ponsjo, la han på et liggeunderlag og ga han varm drikke.
Søndag utnyttet vi den sterke vinden og trente på lange overværsløsningen. Nipa har ikke noe særlig erfaring fra denne type trening og prøvde seg først på spor. Når sporene var undersøkt ferdig løste ho oppgaven veldig bra på ved hjelt av overvær.
Legger ved et bilde under helikopterturen til teigen og et par bilder fra helikoptertreninga med Nipa.
_Kristian_
Bilde fra flyturen ut til søksområdet fra høyre hundefører Susann fra Tromsø, meg, hundefører Torunn fra Alta og ambulanselærling som var med Torunn. Jeg gikk med Susann.
Nipa sitter å ser at helikopteret drar ut på oppdrag 70 meter fremfor oss. (Foto: Anne Ma. Skatteboe)
Jeg og Nipa tester å bli løftet. (Foto: Anne Ma. Skatteboe)
Lørdag var det lydighetsprøve i Lakselv, det gikk veldig bra egentlig.
Tannvisning fikk vi 9 på, og resten frem til stå under marsj fikk vi 8,5 ca. På stå under marsj fikk vi null. Når vi nullet på denne øvelsen, sank min motivasjon mange hakk, og dermed slurvet jeg på neste øvelse ved å ikke få en ordentlig utgangsstilling før vi startet på Hopp over hinder.
Sum: 141,5 og dermed ble det akkurat nok til en 2. premie.
Siden vi var så nært å stå på alle øvelsene og en 1. premie valgte jeg å stille på søndagen også. Nipa var ikke helt motivert for lydighetstrening så resultatet ble heller dårlig og valgte å bryte etter øvelsen dekk fra holdt.
Tannvisning: 9
Fellesdekk: 8,5
Lineføring: 6,5
Fri ved fot: 6,5
Dekk fra holdt: 0
Dommer var Arild Berntsen.
Når vi kom hjem var det bare å melde seg på stevnet i Kirkenes 19. juni.
Før vi kjørte hjem, trente Kari og jeg på litt på apportering av vilt. Først var det tilvenningstrening med Nipa ved siden av meg og i bånd. Vi hadde fått tre vilt å trene med fra Rita, kanin, and og svartbak/måse. Jeg startet med kaninen. Nipa syntes det var mest interessant å lukte på den å nappe den litt i pelsen, men det fikk ho ikke lov til. Vi slepte litt rundt på den for å vekke jakt-instinktet. Det virket, da apporterte ho den fint. Utfordringen ble å få ho til å slippe den på en pen måte. For når ho først hadde tatt den ville ho egentlig ikke slippe den. Dermed prøvde ho å ta den igjen før ho hadde sluppet den helt ut av munnen. Det ble bedre etterhvert. Vi gjorde det samme med anda. Etterhvert tok ho også den uten at vi måtte "lage liv" i den. Svartbaken var så stor så den puttet jeg i munnen på ho, slik at det ble et ordentlig grep på den med en gang. Jeg måtte åpne munnen hennes, men ho gjorde ikke noe særlig motstand og holdt den fint. Jeg la den etterpå på bakken slik at ho lett kunne få et godt grep om den. Det gikk veldig bra. Jeg la den ned på samme måte en gang til, og det gikk bra.
Etter tilvenningstreninga, la Kari viltet ut på en dirigeringslinje. Kaninen først deretter anden og til slutt svartbaken. Linja ble kanskje 30 meter. Kanine og anden så ho ikke, så de sprang ho først over, men bråsnudde med en gang og apporterte spontant. Svartpakken fikk ho øye på så den sprang ho rett på og bare "huggde" tak i den og returnerte tilbake til meg.
Etterpå trente vil litt på markeringer med dummy. Nipa fikk først to enkelt markeringer det gikk veldig bra. Etter at Heilo hadde fått dobbeltmarkeringer, prøvde vi på dobbeltmarkering til ho også. Nipa så ikke den andre dummyen og det hele ble et eneste stort søk, hvor ho uheldigvis fant den ene dummyen. Den andre plukket vi inn før ho fant den. Vi avsluttet med en enkelmarkering som gikk veldig bra.
Bilde av meg og Nipa under lineføring på LP-stevnet i Lakselv på lørdagen.
Tirsdag ble mamma med på tur i Komsa. Jeg fikk ho til å kaste noen dummyer. Jeg la også ut en dirigeringslinje på ca 100 meter. Det gikk veldig bra. Mira var også med å fikk også hente noen mummyer mens Nipa måtte sitte å se på (uten å være fast i line), eller hente en annen dummy. Var veldig fornøyd etter denne treninga.
.
Onsdag trente vi lydighet. Jeg har endret taktik og trente derfor mye med avstandsbelønning i form av leke som ho fikk hente. Vi trente et sted med mye forstyrelser i form av undommer som spillte volleyball og skatet ikke så langt unna fotballbanen som vi trente på. Fellesdekken tok vi nesten helt inntill skatebanen. Det gikk veldig bra.
Sist torsdag fro vi til Lakselv på treningsamling med Sea King - redningshelikopteret. SeaKing`en var i beredskap så på fredag startet vi med å trene i skogen. Nipa fikk rundere, og denne gangen tråkket vi flere spor på opp til ca 50 - 60 meter fra en merket midtlinje i terrenget. Vi startet med tre funn, hvor den andre var gående. Det gikk veldig bra. Deretter var det meningen å rundere noen blind(tom)-slag, med en ferdig utlagt figurant. Det første blindslaget gikk greit, men når Nipa kom til midtlinja for å passere meg tok ho sporet på midtlinja og fant figuranten. Vi prøvde å rope og plystre på henne men Nipa ga seg ikke før ho fant figuranten. Vi endret derfor på planen, så ho fikk et funn i et tre etterpå og det gikk veldig bra, deretter noen blindslag og et funn med vanlig figurant til slutt.
På ettermiddagen trente vi på heising med en kran i hangarden og på å gå gjennom helikopteret. Nipa taklet miljøet veldig bra. Løftet i kranen var ikke noe problem, og det å gå gjennom helikopteret var heller ikke noe problem. Denne gangen gikk det veldig bra å løfte ho ut av helikopteret. I vinter var det stor motstand.
Når vi var ferdig med heisingen trente vi litt spor på området utenfor hangarden. Nipa fikk to korte spor med en vinkel. Sporet lå ca 3 kvarter, og var på et tereng med blanding av grus, lyng, gress og kratt. Det første sporet ble ho satt rett på. Det fulgte ho veldig bra, med passe intensitet og god nøyaktighet i vinkelen. I starten av det andre sporet tok vi et 3 meters sporoppsøk som gikk veldig bra. Nipa fulgte sporet som på det første, med passe intensitet og bra nøyaktighet i vinkelen.
Lørdag fikk Nipa pause, for da var det jeg som skulle lære under øvelsen. Jeg var med som "kartleser" for en av hundeførerne. Casen var at det var en klasse fra friluftslinja som var savnet etter at de hadde lagt ut på tur og ikke kommet hjem til avtalt tid. SeaKing`en var med på øvelsen, så vi som kartlesere og hundeførere ble flydd ut til det området(teigen) som vi fikk tildelt å gjenomsøke. Vi ble heist ned i sørøst-enden av teigen, siden vinden kom fra nord og dermed var det best å utnytte vinden og søke seg nordover. Det var veldig lærerikt å gå sammen med en erfaren hundefører. Etter ca 1,5 time i søk fant vi en av de savnede. Det var en dårlig kledd person med angina-anfall og uten medisin. Hundeføreren som jeg gikk med er sykepleier, så det var veldig lærerikt å være med på pasient behandlingen. Personen lå på et veldig ugunstig sted når en har angina, i og med at han satt og spente seg. Jeg visste at hjertepasienter skal anstrenge seg minstmulig, og ble noe usikker på hvor mye vi skulle flytte på ham. Vi bestemte å løfte han litt lengere ned i skråningen hvor han kunne ligge og dermed slappe av. Vi kledde på han lue, votter, ponsjo, la han på et liggeunderlag og ga han varm drikke.
Søndag utnyttet vi den sterke vinden og trente på lange overværsløsningen. Nipa har ikke noe særlig erfaring fra denne type trening og prøvde seg først på spor. Når sporene var undersøkt ferdig løste ho oppgaven veldig bra på ved hjelt av overvær.
Legger ved et bilde under helikopterturen til teigen og et par bilder fra helikoptertreninga med Nipa.
_Kristian_
Bilde fra flyturen ut til søksområdet fra høyre hundefører Susann fra Tromsø, meg, hundefører Torunn fra Alta og ambulanselærling som var med Torunn. Jeg gikk med Susann.
Nipa sitter å ser at helikopteret drar ut på oppdrag 70 meter fremfor oss. (Foto: Anne Ma. Skatteboe)
Jeg og Nipa tester å bli løftet. (Foto: Anne Ma. Skatteboe)
