bykristian

Den siste uken har jeg og Nipa vært på Riksgränsen på Bjørnefjell. (Mellom Kiruna og Narvik). Der har vi vært i gjennom ?ukas arbeid? til klasse B lavine. ?Ukas arbeid? er en del momenter som skal gjennomgås bestås eller trenes på, for å bestå klasse B lavine. Det har vært en uke med stort sett fint vær, blide instruktører og instruktørelever, trivelige lagkamerater og ikke minst flinke hunder. Med andre ord, det har vært en strålende fin uke!

Nipa var kjempeflink, løste de fleste oppgaver som forventet og viste et sterkt B nivå.

Dette var kortversjonen av uka, nå kommer uka dag for dag.

Fredag 19. mars startet med en tur til veterinæren. Torsdag kveld oppdaget jeg, til min store forskrekkelse, at valpe-vaksinen ikke var gyldig lengre. I tillegg var det en del smuss i det ene øret, som klødde veldig. Dermed ble det vaksinering og ørerens før vi var klar til å stare på en ukes lavine kurs på fjellet. Vi startet til Bjørnefjell i 14 tiden og var ikke fremme før i 23 tiden på kvelden. Da kjørte vi gjennom Finland og til Sverige.

Lørdag 20. mars startet dagen med å pakke alle tingene inn i bilen igjen og vaske oss ut av rommet. Fordi vi måtte bytte rom. Vi måtte sjekke ut før kl 11, og fikk ikke sjekke inn igjen før kl 15. Hotellet var smekkfullt, så det var ikke snakk om å få sjekke inn igjen før. Det var fint vær, strålende sol og fin temperatur. Kari og Heilo var oppe til A-søksprøve, men samtlige 10 som stilte på prøven strøk. Senere på kvelden var det kursåpning og lagsmøter. På mitt lag var det 4 B-deltakere, meg, Karianne fra Vadsø, Kari Beate fra Kirkenes, Camilla fra Tana. Det var også to C-deltakere på laget, Inger fra Leknes og Trine fra Mo i Rana. Vi hadde to instruktørelever Per Olav (P-O) Gundersen fra Askim og Tore Nicolaysen fra Narvik. Instruktører for dem var Bjørn Furseth (leder i fagtekninsk utvalg i NRH) fra Årdal og Lisbeth Sørensen fra Tromsø.

Søndag 21. mars startet med en ukjent oppgave. Vi var i samme felt som A-prøven hadde vært dagen før. Jeg fikk nesten de samme forutsetningene som de på A-prøven. Det var to unger som hadde vært og lekt til høyre i området som skredet var gått. Vinden kom fra høyre i feltet. I tillegg var det to ?tause vitner?, en ski og en vott med skistav inni. Det var ikke skredfare. Jeg valgte å straks sende en for å sjekke at det ikke var noen fast i skien under snøen. Jeg startet med å søke halve skredtunga. Votten lå ca midt på skredtunga, så den apporterte Nipa, men jeg fikk sendt henne videre i søk etter å ha fått den avlevert. Imens Nipa søkte gikk jeg dit hvor votten lå og fant skistaven. Jeg trakk den opp for å sjekke at det ikke lå noen fast under den. Det gjorde det ikke. Dermed stakk jeg den tilbake og satt votten på igjen. (Ting som blir funnet i skred skal ikke fjernes, før de kan bli merket av med flagg eller lignende.) Samtidig som jeg gjør dette, finner Nipa en savnet og markerer på denne, ved å grave. Savnede ligger litt på øversiden av votten. Jeg kommer til, setter ned sondestanga, og melder om markering. Jeg belønner henne og søker videre oppover til høyre i skredet. Da finner Nipa den andre savnede som er begravd av skredet, Nipa markerer og jeg melder ifra og belønner.

Instruktørene ble veldig imponert, vi brukte 5 min på å finne disse to ?savnede?. P-O var instruktør for meg og to andre på laget. Han sa at dette var noe av det beste han hadde sett denne dagen og på prøven dagen før. Det var veldig godt å høre, for det betød at jeg og Nipa allerede hadde oppfylt ett av kravene for å bestå klasse B. (En av minst tre ukjente oppgaver må bestås).

Jeg var imidlertid ikke helt fornøyd med markeringen. Siden ho ikke fikk grave seg inn til figurantene på den første økta, fikk ho to funn hvor ho kunne grave seg inn selv i økt nr. 2.

Været var helt upåklagelig denne dagen, men det blåste opp på kvelden og begynte å snø.

Mandag 22. mars. Denne dagen startet med et fryktelig uvær. Mye snø og vind ga litt utfordring, men vi sto han av. Til lunsj var det klarnet opp og sola skinte. Vi startet med å grave to nye figuranthuler. I alt snøkovet var det ikke så lett å orientere seg, dermed ble den hula som jeg var med på å grave, veldig nært en hule som var der fra før. Uheldigvis ble de i tillegg i samme fertgate. Når det var to figuranter nedgravd i begge gravene ble det en for stor utfordring for Nipa å finne begge figurantene. For når Nipa sto på den ene hula fikk ho vitringen fra den andre hula, og dro opp til den. Dermed ble den ene gravd opp til de neste hundene.

I neste økt var det parallellsøk med Karianne sin Vorsteh, Vips. Det gikk veldig bra, Nipa lot seg ikke forstyrre av at det var en annen hund som søkte i nærheten.

Tirsdag 23. mars var det fint vær hele dagen. Nipa og jeg gikk patruljegang ca 100 m til et skred som skulle gjennomsøkes. Dette gikk veldig bra, Nipa søkte terrenget bort til skredet, og lot seg ikke forstyrre av en skiløper som kom susende forbi med et par hunder. Nipa fant figuranthula og grov seg inn selv. Nipa lagde til og med lyd, mens ho markerte, og det har ho ikke gjort før.

I vente på at Sea-King (Rednings) helikoptret skulle komme, fikk vi vist ulike måter å grave nødbiuvak eller snøhule. Vi fikk også et scenario med et snøskred, der vi skulle skrive ned hvordan vi ville gå frem i en slik situasjon. Dette for å vise hva vi hadde lært på ?taktikk-undervisningen? kvelden før. I grove trekk går det ut på å 1. Vurdere sikkerheten og tiltak rundt sikkerhet. 2. Etterretning, - skaffe informasjon som påvirker hvordan en vil organisere søket. 3. Presentere et søksopplegg 4. Resursorganisering, hva skal skje når hunden melder funn. Hvor skal en legge fra seg bagasje. ? IKKE på skredtunga eller i skredet osv.

Helikopteret viser seg å være omdirigert til et skred, dermed blir vi satt i graving av nye figuranthuler. Når vi er ferdig med dette kommer helikoptret, da mannen som var tatt av raset ble funnet ved kameratredning og overlevde.

Når helikoptret kom fikk vi en kort briefing på rutene inn og ut av helikoptret. De slo av maskinen, slik at vi kunne gå inn med hundene uten alt bråket fra maskinene først. Der fikk vi en liten briefing inni helikopteret. Nipa taklet dette miljøet helt greit.

Når vi var kommet ut satte de maskinen i gang. Da skulle vi gå inn foran, sette oss, for så å gå ut bak. Vi skulle gjøre dette to ganger. Nipa ble med meg inn og vi satte oss ned, og det gikk helt fint. Nipa var derimot ikke like lysten på å gå ut. For da måtte jeg gå ut først og så løfte henne ut. Når vi skulle gå inn igjen gikk ho først opp trappa og det var ikke noe problem. Det å gå ut av helikoptret var ikke like lett igjen, men ho gikk med på det etter hvert.

På ettermiddagen fikk vi en mer nøye introduksjon i sikkerhet rundt å ta ned helikopter, gå inn og ut. Hvordan det fungerer når en skal heises ut av helikopter med hund.

På kvelden var det teori om snøskred og vurdering av skredfare. Veldig interessant!

Når jeg var på tur ut for å lufte Nipa oppdaget jeg at ho ikke bevegde noe på halen og at den liksom bare hang rett ned. Jeg tenkte med en gang ?åhh nei, ikke si at det er water-tail?. Jeg kjente på halen fra halerota og nedover og etter en tredjedel så skreik ho til. Ganske riktig, det var vannhale som det heter på norsk. Jeg gjorde ?undersøkelsen? rett utenfor døra til rommet til to som var på mitt lag. De hadde trodd at det var en hund som fikk juling, så ille hørtes det ut. En annen deltaker på kurset hadde med smertestillende til sin hund, så jeg fikk nok til resten av uka.

Onsdag 24. mars. Jeg møtte på instruktør Lisbeth på tur til frokosten og vi ble enige om at Nipa fikk ligge inne på hotellet denne dagen. Denne dagen var det utmarsj. Når alle hundene hadde vært i søk, og vi hadde spist lunsj gikk vi en utmarsj på 10 km med 4-5 orienteringsposter og litt vurdering av skredfare. Når vi hadde gått 10 km gravde vi snøhule for overnatting. Når jeg var ferdig meg å grave dro jeg til hotellet og hentet inn Nipa.

Før vi startet ut til feltet fikk jeg og de andre på laget en liten helikoptertur. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å fly helikopter. Det var spennende men skuffende. For jeg som ellers hverken bruker å bli bilsyk eller sjøsyk ble kvalm under flyturen.

Torsdag 25. mars. Det ble en kald natt i snøhula, fordi vi hadde lagd inngangen for stor, slik at det ikke ble noe kuldegrop - effekt. Det var i tillegg under 20 minusgrader ute. Nipa hadde det nok godt og varmt inni fjellduken sammen med meg, med buff og to dekken på seg. Når vi var ferdig pakket gikk vi til et nytt treningsfelt, som et av A-lagene hadde brukt før oss. Der fikk Nipa en oppgave der ho skulle i fin søk, men farta var litt for høy, selv om ho fant figuranten rimelig fort.

Etter lunsj fikk vi praktisk undervisning i grov og fin søk med sondestang og utgraving av skredtatt.

Fredag 26. mars hadde vi som var B-deltakere en øvelse i utrykning til skred. Vi hadde på forhånd avtalt hvem som skulle være hundeleder og ta i mot etterretningen og styre søket, mens en ble satt i søk så snart det var avklart at det var sikkert å gå inn i skredet. Nipa og jeg ble satt i søk først, deretter Kari Beate med Kaiser, Camilla med Leixi gikk ca 150m opp i skredet før ho satte i gang søket. Der fikk ho funn med en gang. Resten av feltet som var 100 meter til oppover, var vi tre hundeekvipasjer som søkte samtidig. Her gjorde jeg og Kari Beate funn av de to siste savnede.

Vi var alle sammen fornøyde med hvordan vi hadde lagt opp og organisert søket. Hundene fungerte også fint i søket, selv om vi ble mange ekvipasjer i det samme trange området. Selv var jeg veldig fornøyd meg Nipa, som fint lot seg bli dirigert i søket. ?Mer ut? er en kommando som jeg er veldig glad for at jeg har lært inn i sommer, og som fungerte godt i søket.

I økt to gikk jeg og Nipa et overflate søk, hvor jeg gikk på ski. Nipa søkte fint og tok figuranten på overvær. Etter å ha trent mye med ?direkte-belønning?, måtte figuranten jobbe litt for at Nipa skulle ta hintet og melde med et improvisert løsbitt. Når det gikk opp for ho hva som skulle gjøres, gikk det veldig fint. Full fart inn til meg og en perfekt avlevering.

Til slutt så fikk jeg og Nipa et søk hvor figuranten lå i den øverste hula i feltet. Det ble dermed et litt lengre søk før Nipa fant figuranten. P-O var veldig fornøyd, med ?A-søket? som han kalte det, og vi fikk utrolig mye skryt.

Det vi fikk tilbakemelding på, som vi må trene mer på er nærsøk eller finsøk. Jeg må trene inn en kommando og/eller et tegn for finsøk i løpet av sommeren.

På kvelden var det kursavslutning med utdeling av diplomer til alle som hadde bestått klasse C, B, og 1. re-godkjenning. Alle på som var oppe i klasse A besto ukas arbeid, men de hadde ennå søksprøven som de må bestå før de får bestått klassen og blir godkjent lavine ekvipasje. Etter kursavslutninga var det festmiddag.

Du tror kanskje at jeg og Kari var sliten og lei av lavine trening etter en uke. Der tar du feil, for på lørdagen 27. mars kjørte vi til Jane i Nordreisa for å trene på Kvænangsfjellet på søndag.

Søndag 28. mars spiste vi en bedre frokost med egg og bacon før vi startet opp til Kvænangsfjellet i 10 tiden. Vi trente først på markering på en dyp snøhule som det var ca 1,5 m snø i taket på. Lena lå først figurant for Heilo og Nipa, så lå jeg figurant for Jerv og Ruska.

I andre økt fikk Nipa en figurant helt nært fra der jeg startet søket og som ho selv klarte å grave seg inn. Meget fornøyd med den treninga.

I dag var jeg, Mira og Nipa med Kari og Heilo på en skitur på Sarves. Vi gikk et par kilometer opp forbi Røde Kors hytta. Det var en del vind, men vi satte oss ned og spiste matpakka før vi rente helt ned. Ellers har det vært en svært avslappende dag.

Imponerende hvis du har lest hele denne lange bloggen!

God Påske!

_Kristian_

Bilder kommer i en blogg senere.