bykristian

Nå som vi er igang med det nye året og mål om godkjenning på lavine og ettersøk i Norske Redningshunder er nådd, er det på tide å sette seg nye mål for 2012. Når godkjenningene er i boks, er det litt "vanskelig" å sette seg nye konkrete mål. For nå er det ikke noen mål eller krav i godkjenningsprogrammet som må nås. Dermed blir treningen mer rettet mot å holde ved like og uvikle seg videre fra det nivået som er satt som minste krav i godkjenningsprogrammet. Dermed blir det nå opp til meg selv som hundefører å sette mål for denne sessongen, slik at vi er skikket til å dra på aksjoner og klarer re-godkjenning i 2013. Helst bør man jo være bedre når man har trent ett år til og skal re-godkjenne enn når man godkjennes første gang. 

Når godkjenningene og det grunnleggende sitter, og det ikke er noen prøver å trene mot, gir det større rom for å trene mot andre mål. Derfor hat jeg tenkt til å starte på bruks prøver. Det blir spennende! :) Da får jeg trent på detaljer samtidig som jeg kan fokusere på praktiske momenter i praktisk søk. Må selvfølgelig prøve å komme litt videre på lydighet også. 

Mål for 2012:
Bruks: Starte klasse C spor og rundering (Helst opprykk til klasse B)
LP: 2. premie klasse 3.

Onsdag: LP trening

Onsdag trente vi lydighet. Det var svært glatt underlagg, så det ble bare litt trening på fri ved fot.

Torsdag: Søkstrening

Torsdag trente vi søk i idrettsparken til Alta IF, på Aronnes. Det var - 18 grader så det ble en effektiv trening med korte søk på og rundt tribunen. Det var ikke lett å bli klok på hvordan ferten forflyttet seg, for selv om det virket som at det var noe trekk. Tydet det på at den kalde luften gjorde at ferten gikk mer oppover, for hundene måtte være ganske nært figurantene før de fant dem. 

Lørdag: Søkstrening innendørs - i stall.

Lørdag trente vi i en stall. Vi trente to økter. Første økt fikk Nipa se at to personer gikk inn i stallen. Nipa fant først en figurant i en av boksene. Deretter den andre figuranten bak et dekken som hang til tørk i et vaskerom. Nipa jobbet godt, men det så ut til at ho var litt for høy til å søke mer "systematisk" for å lokalisere kilden til ferten. 

Andre økt fikk hun ikke påvirkning, da var hode litt mer kaldt, så da lokaliserte Nipa figurantene ganske fort. Nipa gikk først i den delen som vi var i sist når vi trente forrige hund. Deretter gikk hun rett til det rommer med første fig. så det rommet med andre fig.. Flink hund! :) 

For å ikke fremprovosere feilmeldinger/melding på kun fert og for at hun skal jobbe for å lokalisere fig, så nøyaktig som mulig brukte jeg løsbitt på begge øktene.

Idag var vi på årets og sesongens første skitur :) 

Fellesdekk på LP trening i Alta sentrum 16. mai.

_Kristian_

Godt nytt år til alle som leser bloggen! Nå er det riktig nok over ett år siden sist jeg skrev noe på denne bloggen, men jeg håper at jeg skal få tid til å skrive litt i bloggen i 2012. Fjoråret var et svært hektisk år, hvertfall siste halvdel. Siden det ikke ble noen blogging i fjor tenkte jeg å starte årets blogging med en liten oppsummering av året som er gått.

Selvfølgelig kommer denne oppsummeringen til å handle om hund, hundetrening, mål som er nådd og prestasjoner i 2011. Det er jo tross alt hund som E livet! :) Jeg har skrevet et sammendrag til slutt, med litt ekstra info, til de som ikke gidder eller har tid til å lese den lange versjonen. :p

2011 startet med oppkjørring til lavinegodkjenning. Først ved å arrangere konteprøver og innstillingsprøve, for de som trengte det før februar var over. Som vanlig når man trener lavine ble det lite trening i forhold til graving, og med lite gravemannskap og korte dager ble det ekstra lite trening. Heldigvis fikk vi forsterkninger fra noen elever ved friluftslinja på høgskolen en helg. I det minste ble det god trening for meg selv :) Og det var heller ingen ulempe, for på hovedkurset ble det selvsagt ikke mindre graving. Selv om instruktørene var veldig snille og grov noen figuranthuler for oss, og var selv figurant slik at vi fikk ordentlig ukjente oppgaver som var realistiske. Takk til flinke og effektive instruktører/dommere! :) Selv om jeg skulle ønske vi var bedre forberett og at søksprøvene var bestått før ukas arbeid, (det ønsker jeg kanskje alltid). Var jeg fornøyd med Nipa under hele uka på hovedkurset. Ukas arbeid med mange små prøver ble bestått, men søksprøven sto igjen. Hovedkurset var på Riksgränsen, på Bjørnfjell. (På svensk side når man kjører fra Narvik til Kiruna) Noen uker senere tok vi siste prøve på Ifjordfjellet i april. Det var en deilig følelse å endelig være i mål, etter 7 år med trening mot målet. først 4 sesonger med Mira, så denne 7. med Nipa. Takk til alle som har hjulpet meg frem til denne godkjenninga :) Og til den flotte gjengen som var på godkjenningslaget på Riksgränsen! :) - Det var veldig trivelig!

Våren kom ikke så mange ukene etter lavine godkjenninga. Dermed var det bare å sette i gang med neste mål, som var godkjenning på etterøsk, sommer. Det startet greit, men så kom feilmeldingsproblemer en uke før søksprøven og hovedkurs noen uker etter.. Dermed var det mye trening for å bli klar til prøve i tillegg til at jeg skulle være med å arrangere treningssamling i pinsen i Alta. "Pinsesamlinga" gikk greit og søskprøvene samme helg gikk greit på sporet mens vi strøyk på runderingen. To uker senere var det hovedkurs midt-norge som sto for tur, det ble arrangert i Levanger på Rinner leir. Det var en fantastisk flott uke, med flinke instruktør/dommer-elever og instruktører/dommere og en utrolig flott gjeng som var på godkjenningslaget. Det ga mange gode erfaringer, og det jeg er mest imponert over, er at vi gikk et forfølgelses spor på nesten 7 kilometer. (Dvs. et spor hvor sporlegger får et forsprang og hund skal følge etter og helst ta igjen sporlegger) Sporlegger fikk en halv time forsprang ca., men vi klarte ikke ta han igjen. Men vi var ca. en halv time etter når vi kom til slutten. Det var altså en meget sprek sporlegger, så han led nok ingen nød :p :)  Øvelse med sau i teigen var også en sepennende utfordring som Nipa taklet veldig godt. De var bare noen merkelige skapninger som ikke var noe å bry seg om. Ja, vi var jo  tross alt "på jobb"! Ukas arbeid ble bestått, så da var det bare runderinga som sto igjen.

Like før jeg reiste på hovedkurset fikk jeg vite at jeg var kommet inn på skole i Hønefoss, ved Høgskolen i Buskerud. Jeg fikk også vite at skolen startet en uke tidligere enn vanlig. Dermed ble det litt stress å komme seg hjem for å pakke og finne leilighet med mulighet for å ha hund. Studentleilighetene/hyblene har selvfølgelig forbud mot å ha hund/dyr. Veldig dårlig med tanke på hvor mange som har hund eller katt! :(Jeg fant etterhvert en leilighet. Så var det bare å pakke alt av hundeutstyr, treningsutstyr, klær til all slags vær og ting ellers. Foreldrene mine var snille og kjøre mye av flyttelasset ned sammen med meg, slik at jeg fikk alt med. Vi startet tidlig på morgenen den 22. juli, så den dagen kommer jeg nok til å huske. Helt merkelig å stå på en bensinstasjon i nordsverige å høre om det forferdelige som skjedde i Oslo og på Utøya. 

Når jeg kom til Hønefoss gikk de første ukene stort sett til å handle IKEA-møbler og ikke minst skru de sammen, ;) og innkjøp av andre ting som man trenger. Etter hvert ble jeg med på treninger i Hønefoss hundeklubb, en fantastisk flott gjeng som trener bruks-rundering, -spor og lydighet. Jeg ble også med på treninger i Romerike og modum lag (ROML), en fantastisk flott gjeng det også! :) Etter en stund kom feilmeldingene tilbake, en periode med lite trening gjorde nok at det ble mye stress i runderinga og da kom feilmeldinger på fert/vitring. Dermed ble det en ny runde med feilmeldingstrening. I slutten av august eller beg. av september var vi på treningssamling i Bø. Det var en våt men veldig bra samling. Der vi fikk god skikk på førern og en bra flyt i runderinga. Takk for låne av verdens beste runderingshund! ;) I slutten av september var vi på Dio 01 sin treningssamling i Elverum. Det ble heldigvis en tørr samling med mye morro. Men da med mer fokus på spor.

Vi prøvde oss på ny runderingsprøve 1. oktober, det var så vidt det gikk fremover langs midtlnja, for denne gangen skulle vi altså ikke gå over noen figuranter. Dermded brukte vi akkurat 40 minutter på 800 meter. Enda godt at jeg har en hund med høy arbeidsmoral og som uten store eller ingen protester søker ivrig mer enn en gang i nesten samme terreng :p Prøven ble bestått, men det var nok mest på grunn av en god hund, til tross for et nervevrak av en fører ;) Jeg sier igjenn: Tusen Takk til alle som har hjulpet meg frem til sommer godkjenninga! :) 

Etter godkjenninga har vi vært på et par leiteaksjoner. Det er selvfølgelig ikke morro når noen går seg bort og blir savnet, men likevell er det godt å kunne bidra når det først skjer.

Når alt av prøver var bestått i Norske Redningshunder, og løpetiden var over, var det  igjenn tid til fokus på andre prøver. Vi reiste til Sverige, Årgjenge, i midten av oktober for å ta mentaltest hund (MH-test). For å kunne starte på bruksprøver må man ha tatt denne eller en lignende test. Testen gikk egentlig som forventet, og ut ifra forventingene var jeg fornøyd med resultatet på prøven. 

Dagen etter MH-testen var det innendørs lydighetsprøve i Drammen. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, i og med at vi har trent veldig lite målrettet lydighet i sommer og fri ved foten så helt elendig ut. Prøven var i et nedlagt drivhus med kunstgress dekke. Det var nok mye gode lukter i det kunstgressen for det var en del hunder som klistret nesen i bakken i det de kom inn døra. Heldigvis gikk prøven veldig bra. Nipa gjorde det veldig bra på de momentene som vi hadde fokusert på uka før stevnet. Dessverre var det en litt dårlig fører som gjorde at vi fikk en del trekk pga. jeg måtte bruke flere komandoer på enkelte øvelser. De ekstra komandoene ble kun gitt fordi den første var for utydelig i forhold til hva den er på trening. Jeg kunne altså vært mer tydelig. Dermed ble det 152 poeng og 2. premie. Likevel ble det en delt 3. plass av 14 startende, så alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet og prestasjonen. Det var jo tross alt god forbedring fra en dårlig 3. premie i Kvalsund, i mai. Hvis bare den førern klarer å skjerpe seg og forberede seg litt bedre med konkurransetrening så blir det nok ennå bedre neste gang ;)

I juni hadde vi en liten øvelse/trening med redningsskøyta som holder til i Alta. Vi reiste ut på Altafjorden og ble satt av for å søke etter mannskap som også ble satt på land som figuranter. Det var en veldig bra trening for hunder og førere og båtmannskap. Jeg fikk til og med hoppe i sjøen! :D Det var nok det beste og morsomste på hele dagen. :) Jeg har ingen bilder fra de andre aktivitetene i 2011, derfor legger jeg kun ved bilde fra denne dagen. :) 

Sammendrag:
Mars: Bestått orienteringsprøve og fysisk test - vinter.
Bestått ukas arbeid Lavine på hovedkurs vinter nord-norge.
Jeg er instruktør på valpe og unghundkurs. 

April: Bestått siste søksprøve på Lavine. - Vi er godkjent ekvipasje på Lavine.

Mai: 3. premie i kl 2 på LP i Kvalsund
Deltatt som observatør på videregånde kurs i Agility i Lakselv 
Jeg er instruktør på grunnkurs i Agility 

Juni: "Pinsesamling og A-prøve. Alle består spor, men ingen runderingen.
Trening med redningsskøyta. 
Består orienterinsprøve og fysisk test
Bstår ukas arbeid ettersøk på hovedkurs midt-norge.

Juli: Jeg flytter til Hønefoss 22. juli.
August: Skolen starter og jeg begynner å trene i Hønefoss Hundeklubb og Romerike og modum lag(Norske Redningshunder).
September: Treningssamling i Bø og Elverum.
Oktober: Godkjent redningshunekvispasje på sommer.
Bestått MH-test i Sverige
2. premie og delt 3. plass på LP i Drammen, kl 2.

November og desember har vær to måneder med nesten ingen trening, kun eksamensjobbing og lesing. Nipa har vært i Alta hele desember.

Mann hopper over bord. ;)

Avslappende bad i sjøen, en fin sommerdag. Selv om badetempraturen ikke var på topp, var det likevel varmt nok i dressen :)

En fornøyd gjeng etter en flott dag på sjøen. Hehe, skal tro hvem som er mest fornøyd?? :p 

 I neste blogginnlegg skal jeg skrive litt om målene for 2012 og de treningene som jeg har vært på her i Alta. Den første uka i det nye året. Kansje bloggen kan bli litt mer enn bare en "treningsdagbok" i 2012?? Vi får se....

Ha en god helg! :)

_Kristian_ 

.... og en plan om å starte opp med bloggingen igjen.

Det ble brått slutt på bloggingen i sommer og etterhvert som tiden har gått siden siste blogginnlegg har det blitt tyngere å sette i gang med bloggingen igjen. Nå som prøve-sessongen er over for i år og jeg har nådd mine mål og det er på tide å nå nye mål på lavine og sette seg nye mål for neste sessong. Håper jeg at det blir lettere å komme i gang med bloggingen igjen.

Som overskriften kanskje har avslørt blir dette blogginlegget en oppsummering av sommersessongen 2010.

I Juni deltok jeg med Mira på Alta Hundeklubb`s viltsporprøve. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å melde henne på sporprøven, men siden det var så få påmeldte tenkte jeg at jeg skulle melde henne på. Dermed ble det panikktrening i ukene før prøven. Det var lenge siden Mira hadde gått spor og hvertfall så gamle spor og på toppen av det hele med blod. Derfor ble det kun gamle og korte motivasjonsspor. Avhopp og sårleie hadde jeg ikke trent på før, så det måtte også trenes på. Når prøvedagen kom var det striregn på morgenen. Regnet hadde vart siden sporene ble lagt kvelden før. Alle var derfor veldig spent på forholdene. Det viste seg å ikke være noe problem. Det som ble et problem for noen, var rein som hadde gått/gikk i sporområdet. Mira gikk sporet veldig bra, men jeg fikk beskjed om at jeg hadde gått litt for fort. (Og jeg som syns jeg hadde gått sakte!) Var vel mest fokusert på å holde oss på sporet og komme til slutten. Til tross for noe høy hastighet fikk Mira 1. premie og ble prøvens 3. beste hund. Slått av 2 av Rita og Nils - Gunnar´s flater. Jeg var selvfølgelig godt fornøyd med resultatet.

I juli var jeg og Nipa på treningssamling i Friarfjord. Det var en kald fornøyelse den første dagen, og selv om det var midt i juli savnet jeg skuterdressen og dunjakka. Brrr det var kaldt, men så er det jo det som er litt av "sjarmen" med Finnmark. For dagen etter skiftet det helt om til strålende sol og t-skjorte-vær :)

I begynnelsen av august, (husker ikke nøyaktig dato), tok jeg og Nipa spor og runderingsprøvene for klasse B. Da var det godt å dra på hovedkurs ettersøk nord-norge uten å ha de hengende over seg. På hovedkurset tok vi ukas arbeid klasse B. Det var en morsom uke, med myye spor og et par praktiske øvelser.

I september deltok vi på lydighetsstevnet i Lakselv, på lørdagen. Det ble en god 1. premie i klasse 1. Vi vant klasse 1 og ble nr 1 i klassen og nr 1 på Finnmarkcuppen i klasse 1. I slutten av september gikk vi opp til feltsøkprøven og besto så vidt. Det var litt kjedlig å klare det med et nødskrik, men samtidig var det også godt å bli ferdig med det.

Nå i oktober nådde vi siste mål for sessongen, som var mørkerunderinga. Dermed er alle målene for sessongen nådd og det er på tide å sette seg noen mål for neste sessong og tenke ut en plan for å nå de.

Jeg har vurdert litt i sommer om jeg skal ta klasse A Lavine, men har vel nå bestemt meg for å gjøre et nytt forsøk. Klasse A ettersøk vil uansett være et mål for neste sessong. 1. premie klasse 2 bør også være et mål som vi kan klare. Ellers får man se hvordan det fyker av. Må vel gå noen spor med Mira også.

Har startet med agilitytrening med Nipa, men det får jeg skrive mer om i neste blogg...

Ha det bra så lenge!

_Kristain_

Huhei som tiden flyr... mye som skjer og lite tid til blogging. Nå husker jeg ikke alt hva jeg har trent på med Nipa siden sist jeg blogget, så det får bli en kortversjon med det jeg husker.

Redningshundtrening
Rundering: Har rundert noen lange økter på ca 5-700 meter og noen kortere økter. Har satt på bringkobel, men det passer ikke helt så jeg tror det er grunnen til et par feilmeldinger. Jeg har funnet ut at Nipa vil ta fastbittmeldingen ganske lett, så jeg trener kun med løsbitt frem til jeg får et bringkobel som passer.

Spor: Har gått et spor på ca 150 meter som ble ca 20 timer gammelt. Nipa sleit i starten og gikk ut av sporet ganske tidlig. På andre forsøk gikk det veldig bra. Nipa har også gått et spor på litt over 1 km som var 5 timer gammelt. Det gikk også veldig bra. Har også trent litt på sporoppsøk.

Jakttrening

Har trent litt jakt med Nipa. Dirigeringer og markeringer. Har fått tak i et par måsevinger som jeg har festet til en dummy. Nipa fikk den som en landmarkering, og det løste ho veldig bra med et spontant opptak og fin avlevering. Trente også på dirigering over vann.

Lydighetstrening og lydighetsprøve

Onsdag trente vi på LP kl1 øvelser. Det gikk veldig bra. Trente mye med avstandbelønning i form av tennisball som Nipa så jeg la ut av sekken. Jeg gjorde dette for å holde intensiteten i øvelsene selv om jeg ikke hadde noen godbiter klar i hånden.  Det funket veldig bra.I tillegg gjorde jeg et forsøk på å baklengskjede øvelsene i kl 1 programmet. Jeg startet med innkalling fra sitt og belønning. Deretter dekk i fra holdt, innkalling og belløning osv.

Jeg trente litt på samme måte på torsdag i hagen. Det gikk helt supert (noen som ble overrasket over det. Alt går vel så mye bedre hjemme??? ;) )

Lydighetsprøven: Lørdag var det lydighetsprøve i Kirkenes. Jeg hadde ikke trent noe særlig etter stevnet i Lakselv, så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Det gikk overraskende bra. 9 på tannvisning, 9,5 på fellesdekk, 9,5 på lineføring, 10 på fri ved fot, 9,5 på dekk i fra holdt, 10 på innkalling, 8 på stå under marsj, 9,5 på hopp over hinder og 9,5 i helhetsinntrykk. Tilsammen ble dette 188 poeng og 1. premie! Jeg er kjempe fornøyd med resultatet. Vi ble 3. best i klassen. Det var hele 7 av 14 deltakere som fikk 1. premie!

Skrytebilder:




Igår startet vi treningen av klasse 2 øvelsene. Vi trente på fremhopp over hinder, avstandskommandering, ruta(skal trene in ruta før kjegla), innkalling med stå og apportering. Det ser ut som at det skal være overkommelig å få trent inn øvelsene i løpet av sommeren og frem til LP-stevnet i Lakselv i september.


_Kristian_




Nipa ser ut over Altafjorden fra Komsatoppen, i kveldssol.

Torsdag for halvannen uke siden var jeg og Nipa på NRH-trening. Da runderte vi på åkergjerdet, ned mot elva. På forhånd la vi ut et spor på hver side av runderingsløypa. Nipa fikk rundere først. Jeg la ut to figuranter som ho fikk med en gang på hver side. Da krysset Nipa sporene veldig bra. Resten av runderinga ble mye sporing.

Lørdag var det lydighetsprøve i Lakselv, det gikk veldig bra egentlig.

Tannvisning fikk vi 9 på, og resten frem til stå under marsj fikk vi 8,5 ca. På stå under marsj fikk vi null. Når vi nullet på denne øvelsen, sank min motivasjon mange hakk, og dermed slurvet jeg på neste øvelse ved å ikke få en ordentlig utgangsstilling før vi startet på Hopp over hinder.

Sum: 141,5 og dermed ble det akkurat nok til en 2. premie.

Siden vi var så nært å stå på alle øvelsene og en 1. premie valgte jeg å stille på søndagen også. Nipa var ikke helt motivert for lydighetstrening så resultatet ble heller dårlig og valgte å bryte etter øvelsen dekk fra holdt.

Tannvisning: 9
Fellesdekk: 8,5
Lineføring: 6,5
Fri ved fot: 6,5
Dekk fra holdt: 0

Dommer var Arild Berntsen.

Når vi kom hjem var det bare å melde seg på stevnet i Kirkenes 19. juni.

Før vi kjørte hjem, trente Kari og jeg på litt på apportering av vilt. Først var det tilvenningstrening med Nipa ved siden av meg og i bånd. Vi hadde fått tre vilt å trene med fra Rita, kanin, and og svartbak/måse. Jeg startet med kaninen. Nipa syntes det var mest interessant å lukte på den å nappe den litt i pelsen, men det fikk ho ikke lov til. Vi slepte litt rundt på den for å vekke jakt-instinktet. Det virket, da apporterte ho den fint. Utfordringen ble å få ho til å slippe den på en pen måte. For når ho først hadde tatt den ville ho egentlig ikke slippe den. Dermed prøvde ho å ta den igjen før ho hadde sluppet den helt ut av munnen. Det ble bedre etterhvert. Vi gjorde det samme med anda. Etterhvert tok ho også den uten at vi måtte "lage liv" i den. Svartbaken var så stor så den puttet jeg i munnen på ho, slik at det ble et ordentlig grep på den med en gang. Jeg måtte åpne munnen hennes, men ho gjorde ikke noe særlig motstand og holdt den fint. Jeg la den etterpå på bakken slik at ho lett kunne få et godt grep om den. Det gikk veldig bra. Jeg la den ned på samme måte en gang til, og det gikk bra.

Etter tilvenningstreninga, la Kari viltet ut på en dirigeringslinje. Kaninen først deretter anden og til slutt svartbaken. Linja ble kanskje 30 meter. Kanine og anden så ho ikke, så de sprang ho først over, men bråsnudde med en gang og apporterte spontant. Svartpakken fikk ho øye på så den sprang ho rett på og bare "huggde" tak i den og returnerte tilbake til meg.

Etterpå trente vil litt på markeringer med dummy. Nipa fikk først to enkelt markeringer det gikk veldig bra. Etter at Heilo hadde fått dobbeltmarkeringer, prøvde vi på dobbeltmarkering til ho også. Nipa så ikke den andre dummyen og det hele ble et eneste stort søk, hvor ho uheldigvis fant den ene dummyen. Den andre plukket vi inn før ho fant den. Vi avsluttet med en enkelmarkering som gikk veldig bra.


Bilde av meg og Nipa under lineføring på LP-stevnet i Lakselv på lørdagen.

Tirsdag ble mamma med på tur i Komsa. Jeg fikk ho til å kaste noen dummyer. Jeg la også ut en dirigeringslinje på ca 100 meter. Det gikk veldig bra. Mira var også med å fikk også hente noen mummyer mens Nipa måtte sitte å se på (uten å være fast i line), eller hente en annen dummy.  Var veldig fornøyd etter denne treninga.

.
Onsdag trente vi lydighet. Jeg har endret taktik og trente derfor mye med avstandsbelønning i form av leke som ho fikk hente. Vi trente et sted med mye forstyrelser i form av undommer som spillte volleyball og skatet ikke så langt unna fotballbanen som vi trente på. Fellesdekken tok vi nesten helt inntill skatebanen. Det gikk veldig bra.

Sist torsdag fro vi til Lakselv på treningsamling med Sea King - redningshelikopteret. SeaKing`en var i beredskap så på fredag startet vi med å trene i skogen. Nipa fikk rundere, og denne gangen tråkket vi flere spor på opp til ca 50 - 60 meter fra en merket midtlinje i terrenget. Vi startet med tre funn, hvor den andre var gående. Det gikk veldig bra. Deretter var det meningen å rundere noen blind(tom)-slag, med en ferdig utlagt figurant. Det første blindslaget gikk greit, men når Nipa kom til midtlinja for å passere meg tok ho sporet på midtlinja og fant figuranten. Vi prøvde å rope og plystre på henne men Nipa ga seg ikke før ho fant figuranten. Vi endret derfor på planen, så ho fikk et funn i et tre etterpå og det gikk veldig bra, deretter noen blindslag og et funn med vanlig figurant til slutt.

På ettermiddagen trente vi på heising med en kran i hangarden og på å gå gjennom helikopteret. Nipa taklet miljøet veldig bra. Løftet i kranen var ikke noe problem, og det å gå gjennom helikopteret var heller ikke noe problem. Denne gangen gikk det veldig bra å løfte ho ut av helikopteret. I vinter var det stor motstand.

Når vi var ferdig med heisingen trente vi litt spor på området utenfor hangarden. Nipa fikk to korte spor med en vinkel. Sporet lå ca 3 kvarter, og var på et tereng med blanding av grus, lyng, gress og kratt. Det første sporet ble ho satt rett på. Det fulgte ho veldig bra, med passe intensitet og god nøyaktighet i vinkelen. I starten av det andre sporet tok vi et 3 meters sporoppsøk som gikk veldig bra. Nipa fulgte sporet som på det første, med passe intensitet og bra nøyaktighet i vinkelen.

Lørdag fikk Nipa pause, for da var det jeg som skulle lære under øvelsen. Jeg var med som "kartleser" for en av hundeførerne. Casen var at det var en klasse fra friluftslinja som var savnet etter at de hadde lagt ut på tur og ikke kommet hjem til avtalt tid. SeaKing`en var med på øvelsen, så vi som kartlesere og hundeførere ble flydd ut til det området(teigen) som vi fikk tildelt å gjenomsøke. Vi ble heist ned i sørøst-enden av teigen, siden vinden kom fra nord og dermed var det best å utnytte vinden og søke seg nordover. Det var veldig lærerikt å gå sammen med en erfaren hundefører. Etter ca 1,5 time i søk fant vi en av de savnede. Det var en dårlig kledd person med angina-anfall og uten medisin. Hundeføreren som jeg gikk med er sykepleier, så det var veldig lærerikt å være med på pasient behandlingen. Personen lå på et veldig ugunstig sted når en har angina, i og med at han satt og spente seg. Jeg visste at hjertepasienter skal anstrenge seg minstmulig, og ble noe usikker på hvor mye vi skulle flytte på ham. Vi bestemte å løfte han litt lengere ned i skråningen hvor han kunne ligge og dermed slappe av.  Vi kledde på han lue, votter, ponsjo, la han på et liggeunderlag og ga han varm drikke.

Søndag utnyttet vi den sterke vinden og trente på lange overværsløsningen. Nipa har ikke noe særlig erfaring fra denne type trening og prøvde seg først på spor. Når sporene var undersøkt ferdig løste ho oppgaven veldig bra på ved hjelt av overvær.

Legger ved et bilde under helikopterturen til teigen og et par bilder fra helikoptertreninga med Nipa.

_Kristian_


Bilde fra flyturen ut til søksområdet fra høyre hundefører Susann fra Tromsø, meg, hundefører Torunn fra Alta og ambulanselærling som var med Torunn. Jeg gikk med Susann.



Nipa sitter å ser at helikopteret drar ut på oppdrag 70 meter fremfor oss. (Foto: Anne Ma. Skatteboe)



Jeg og Nipa tester å bli løftet. (Foto: Anne Ma. Skatteboe)

Forrige torsdag gikk jeg et spor med Nipa. Det var litt over en time gammelt og med tre gjenstander pluss slutt. Sporet var kanskje 300 m ca. Sporet var med Eibyelva, ved Stengelsen. Sporopptaket gikk fint, men så ble iveren så stor at det ble litt mye vimsing ut og inn av sporet. Etter andre gjenstand gikk det bedre, jeg plukket opp den første siden ho bare raste forbi i full fart. Den andre gjenstanden slo ho på, og apporterte til meg. Det samme gjorde ho med den tredje og da med en bedre avlevering. Etter tredje gjenstand gikk ho sporet greit, frem til det fulgte en sti. Da var ho plutselig på villspor. Nipa mente at sporet gikk av stien etter et stykke, men etter å ha fulgt henne 10-15 meter skjønte både jeg og ho at det ikke kunne stemme. Dermed gikk vi tilbake til stien, og da viste det seg at sporet fortsatt fulgte stien. Sporet gikk over en grusvei og etter 15 meter lå slutten. Nipa fulgte sporet bra over grusveien og frem til slutten.

 

Konklusjon: Nipa er dårlig på ferske spor, da blir det mye pendling i sporet. Spor langs sti er tydeligvis noe vi heller ikke har trent så mye på. Gjenstander i sporet plukker ho selv, når ho har mulighet til å slå på dem, og det er en forbedring fra i fjor.

 

Lørdag var første dag av den årlige treningssamlinga som blir arrangert her i Alta i pinsen. Vi trente på øvresiden av asfaltverket i Raipas. Jeg og Nipa fikk en ukjent runderingsoppgave. Der jeg ikke visste hvor de to ferdigutlagte figurantene lå. Nipa gikk rett og fint ut på 50 meter, men tok en stor bue i tillegg, så det ble store utslag. Den første figuranten som lå etter 150 meter, gikk vi over uten å finne han. På det utslaget passet ikke jeg på at Nipa gikk langt nok ut, dermed fikk ikke Nipa vitringen fra figuranten. For å få vitringen måtte Nipa lengre ut og forbi figuranten. På ca 350 meter lå den siste figuranten, etter å ha tatt bittet ble Nipa litt hengende hos figuranten før ho kom inn med løsbittet. Avleveringa av løsbittet var bra. Noen utslag før den siste figuranten klarte Nipa å få overvær av slutten av et spor, som lå et stykke fra runderingsløypa. Vi ble ganske overasket da ho kom inn med slutten. Slutten var en lekeand, og det er jo klart, når man er retriever så kan man jo ikke la vilt bare ligge og slenge i skogen. Det skal inn til føreren ; ) Etter å ha funnet den siste figuranten runderte vi tilbake til den siste figuranten. Nipa hang litt hos figuranten her også, før ho meldte med løsbittet, men avleveringa var bra.

 

Søndag trente vi ved T-krysset på Kvenvik. Nipa fikk en ny runderingsøkt. Vi runderte den veien som går mot Aslakheimen. Der er det et veldig kupert og utfordrende terreng å rundere. Etter ca 350 meter fant Nipa den ?savnede?, meldinga var bra. Nipa runderte med store utslag og når jeg klarte å time passeringene så ble det rette utslag frem til 50 meter ut. Etter dette funnet var Nipa klar for å rundere videre, så vi runderte uten funn ca 300 meter til. Det gikk veldig bra, så vi avsluttet med tre funn. En liggende, en gående, en stående og det gikk veldig bra. På det siste utslaget måtte jeg også sende ho over en bekk. For at sjansen for at ho skulle gå over bekken ble så stor som mulig, gikk jeg helt frem til bekken for å sende ho (altså et par meter ut fra veien). Der fikk ho nok overvær av sporet på første forsøket, for da prøvde ho seg langs kanten først. Jeg klarte å stoppe ho med det samme, så jeg kunne prøve på nytt. På andre forsøk gikk ho rett over bekken, og fant figuranten ved å søke på overvær. Til sammen runderte vi ca 800 meter, og trente i ca 45 minutter.

 

Mira fikk gå et spor som ingen andre ble å gå. Jeg hadde lagt det selv, så jeg ville ikke gå det med Nipa. I tillegg lå det i motvind. Mira var veldig fornøyd med å få gå spor. Det gikk langs ei myr og var bare 2 timer gammelt. Mira syns nok at det var ganske lett å følge det. Gjenstandene var det derimot ikke like lett å få med seg. Mira gikk med høy nese over den første, så den plukket jeg opp selv. På den andre gjenstanden var jeg litt mer i forkant og bremset opp, sånn at ho slo på den og plukket den opp til meg. Den tredje slo ho på uten at jeg hjalp til med å bremse opp med sporlina. Sluttgjenstanden lå ikke i motvind, men i sidevind, så den gikk ho rett på og fant. Mira var veldig flink, og har altså ikke glemt gamle kunster!

 

Mandag ble vi ikke med på trening, for da måtte jeg lade opp og lese til eksamen som jeg hadde på tirsdag.

 

Tirsdag tok jeg med meg dummyer, godbitskål og begge hundene på en tur i Komsa. Jeg trente først på noen markeringer. Opplegget var at begge hundene gikk fri ved fot frem til jeg stoppet og kastet dummyen, og en av dem fikk hente den. Mira måtte selvsagt gå i bånd, ellers hadde ho nok startet etter dummyene uten lov. Jeg kastet først en som Nipa fikk hente, så gikk jeg videre og kastet en motsatt vei som ingen fikk hente. Jeg gikk et stykke til og kastet en som Mira fikk hente. Mira prøvde seg først på den som ikke skulle hentes, men jeg fikk ho til å ombestemme seg og ta den som var kastet sist. Når den var kommet inn gikk jeg litt videre og prøvde å sende Nipa på en dirigering til dummyen som lå igjen. Det gikk heller dårlig. Nipa hadde nok glemt den, og løp i alle andre retninger, dermed prøvde jeg å sende Mira istedenfor. Mira gikk bare sporene tilbake men klarte heller ikke finne den. Jeg gikk litt nærmere med Nipa, og prøvde å sende henne på en annen linje frem til dummyen. Da fant ho den, men det var ikke noen perfekt dirigering. Hele opplegget ble egentlig ganske mislykket faktisk.

 

Jeg la ut en ny linje, men med tre dummyer hvor den siste ble kastet ut fra 50 til ca 70 meter. Nipa fikk hente alle på linja, de to første gikk veldig bra, men når det ikke lengre var noe spor til den siste, så ble det en del søking etter den. Klarte å kalle ho inn og sende ho på nytt, med et noe bedre resultat.

 

Etterpå fikk Mira hente noen dummyer, men husker ikke helt hva slags oppgave ho fikk.

 

Nipa fikk så et opplegg der jeg kastet tre dummyer i hver sin retning, som jeg sendte Nipa på dirigeringer for å hente. Deretter la jeg en linje, der dummyene ble kastet inn på linja, slik at der ikke ble noen spor fra meg. Nipa fikk den første, Mira den andre og Nipa den tredje igjen. Det gikk veldig bra.

 

Etterpå gikk vi videre, hundene var løse i "fri" mens jeg gikk på en linje og la ut fem dummyer.10 meter til den første og 100 til den siste. Nipa hentet nr 2 , 3 og 1, ikke overraskende at nr 1 ble liggende så lenge før ho tok den. Tror kanskje den ble liggende så nært at ho ?meldte den ut?. Mira fikk hente den fjerde. Mira har ikke blitt trent noe på sånne lange linjer så ho skjønte ikke helt hvor ho skulle ?leite? først. Jeg sendte ho en gang til så da søkte ho seg utover fra meg og fikk overvær av dummyen og fikk hentet den inn. Ikke verst! Nipa løp på en nesten perfekt linje ut til den siste dummyen.

 

Det ble siste dummy. Jeg gikk videre og ned til Komsa skole, der trente jeg litt på lydighetsøvelsene i klasse 1.

 

Nipa:

Fri ved fot: bra kontakt, greie holter og plassering under spring marsj, bedre plassering ved vanlig og sakte marsj.

 

Stå under marsj; trente først på momentet der jeg går inn til Nipa og ho fortsatt skal bli stående i ro. Et par repetisjoner på det, med belønning bak i godbitskål mens ho fortsatt står.

 

Etterpå trente jeg på stå momentet og belønnet de gangene ho stoppet raskt nok på kommando. Kriteriet ble nok maks et par skritt for å få belønning.

 

Dekk under marsj; trente noen repetisjoner på dekk under marsj, der hurtig ned-dekk ble belønnet, nå først belønnet jeg også oppsittet.

 

Innkalling fra sitt: Trente et par repetisjoner på innkalling fra sitt. Det gikk veldig bra.

 

Mira fikk en økt med en random av øvelser i mellom et par av øvelsene som jeg trente med Nipa. Mira viser igjen at ho fortsatt kan gamle kunster, men at kontakt er noe som ho fortsatt kan bli bedre på under fri ved fot.

 

I går var jeg først på miljøtreninga med Mira, vi kom litt seint så vi startet med å se på. Dvs. jeg startet med å trene ved siden av mens Mira så på de andre. Vi klarte etter hvert å bli enig om å la de andre hundene få trene for seg, og vi kunne trene litt for oss selv.

 

Vi var ti stykker på trening, så jeg hjalp til med å trene innkalling med tre av hundene. Mira var ikke enig i at jeg skulle holde på med de andre hundene mens ho måtte stå fast. Dermed ble ho å stå for en ekstra forstyrrelse, i form av en hund som står og bjeffer. Innkallinga med de tre hundene gikk veldig bra.

 

Etterpå trente vi litt på bli øvelser. Deretter hjalp jeg til med å kommandere 4 ekvipasjer + meg selv på en rekke. Startet med å forklare hva alle disse ?militære? kommandoene betydde og en huskeregel for hvordan man husker forskjell på høyre og venstre. Gjett hvem som tok feil av høyre og venstre, jo det var jeg. Ropte venstre marsj, og snudde selv og begynte å gå mot høyre. Sånn kan det altså gå.

 

Når miljøtreninga var ferdig og vi som var igjen hadde snakket ferdig, var det bare å dra hjem å bytte hund til neste trening. I og med at det var pinse og treningssamling på mandag, hadde vi LP-treninga i går.

 

Vi trente på grusbanen på nedersiden av Alta ungdomskole og Ungdommens hus/Huset. Der ble det mye forstyrrelser med folk og hunder som gikk forbi, volleyballtrening et lite stykke unna og musikk i fra de som øvde på Huset. Det virket ikke som at Nipa lot seg forstyrre av noe.

 

Jeg satt opp en halv ring i det ene hjørnet av banen. Jeg startet med litt fri ved for utenfor ringen som oppvarming. Vi trente først på fellesdekk i to min i ringen, det gikk veldig bra. Belønnet Nipa utenfor ringen. Etterpå trente jeg og Nipa på hinder utenfor ringen. Under konkurransetreninga i ringen, trente vi på fri ved fot, innkalling fra sitt og stå under marsj. Planen var å belønne Nipa med kong etter stå under marsj, dermed la jeg den i det ene hjørnet av ringen. Det ødela litt for fri ved foten, siden ho ville ta den først og dermed ble jeg litt statisk og Nipa litt trykket i attityden og ukonsentrert. Jeg mistet også fokus, for igjen klarte jeg å gå til høyre når jeg ble kommandert i venstre marsj. Innkallinga fra sitt gikk veldig bra. På stå under marsj stoppet ho fint på kommando, så da fikk ho belønninga uten at jeg gikk inn til ho.

 

Etterpå trente jeg og May Elin på tannvisning, der vi sto ved siden av hverandre med hundene i ringen og Kari var dommer. Det gikk veldig bra.

 

Veldig fornøyd med treninga, så får vi se hvordan det går i Lakselv.

 

I dag er det NRH-trening som står på programmet når det gjelder hundetrening.

 

Det ble igjen en lang blogg, får håpe det ikke blir like mange treninger til neste gang!

 

_Kristian_

Nå er det alt for lenge siden jeg har blogget sist. Det har vært mye å gjøre på skolen i det siste, med bacheloroppgaveskriving og eksamen etter påske. Jeg har trent litt hund innimellom slagene, men har ikke hatt tid til å skrive noen blogg.

Nå i helga var det agilitykurs her i Alta, med Alta Hundeklubb som arrangør og jeg som kursleder. Instruktør var Rita Rasmussen fra Lakselv. Kjempe dyktig instruktør som jeg er helt sikker på at alle deltakerne var veldig fornøyd med! Det så i hvert fall ut til at alle hunder og eiere stortrivdes under kurset. Rita og Nils - Gunnar var kjempe snill som tok med seg agilitybanen fra Lakselv. Kan ikke få takket dem nok!

Nipa fikk løpetid for to uker siden, dermed var Mira så heldig at ho fikk være med på kurset. Det var egentlig på tide at Mira fikk være med på kurs. Etter at jeg fikk Nipa har Mira stakkars vært helt tilsidesatt når det gjelder seriøs trening. Før Nipa fikk løpetid hadde jeg ikke bestemt meg for hvem som skulle få være med på kurset. Jeg har trent litt Agility med Mira før, når ho var ca 2-3 år og da for ca like mange år siden. Når Nipa fikk løpetid ble jo valget om hvem som kulle få være med ganske lett.

I og med at jeg har trent på agilityhinder med Mira før, kjente ho også  til de fleste hinderne fra før. I starten var utfordringen å tilpasse intensiteten slik at ikke ho fikk for høy fart og dermed passerte hinderne feil og jeg mistet kontrollen. For Mira syntes det var kjempe spennende med masse trivelige folk og hunder rundt seg. Hinderne husket ho fort hvor artig de er. Dermed var alt til stede for å gire opp en ellers veldig rolig, og til dels daff hund. (Jeg legger merke til at ho har forbedret seg i løpet av helga fra å være "en daff hund" til "en til dels daff hund")  

Med gode instruksjoner fra Rita og hjelp fra de andre på "treningslaget", og en del mental stimulering gjennom kurset klarte jeg å få kontroll på galskapen til slutt. Mira ble veldig flink og høstet lovende tilbakemeldinger fra instrukør og andre deltakere.

De hinderne som vi helt klart må trene mer på er slalomen og lengdehoppet. Handling må selvfølgelig også trenes på.

Til slutt må jeg skryte av alle de andre deltakerne som var kjempe positive, flink med treninga med deres dyktige hunder og hjelpsomme med å sette opp, forandre og rigge ned agilitybanen.

Under er det et bilde av Mira på agilitybanen.

_Kristian_




Helt helt til slutt må jeg skrive litt om de treningene som jeg har vært på med Nipa siden sist. I og med at dette er min eneste treningsdagbok :p

Jeg har vel vært på tre barmarkstreninger med Nipa. De to første gangene trente jeg rundering med påvirkning, tredje gang uten. De to første treningene var på Kreta, siste var på Åkergjerdet. De to første gikk greit men på den siste burde jeg også brukt påvirkning.

Har sånn smått begynt med innlæring av feltsøk. Det er kanskje mer riktig å si kartlegging enn innlæring, da jeg kun har prøvd ut litt forskjellige metoder. Har ennå ikke bestemt meg for noen strategi ennå, men det skal jeg gjøre ganske snart.

På lydighetstreningene har jeg hatt hovedfokus på tannvisning, stå under marsj og ned-dekk.  Da dette er øvelser som jeg tidligere har nedprioritert eller som har vært dårligst. Tannvisning har gått bra, med kjente "leke-dommere", har ikke prøvd med fremmede/mindre kjente personer. Stå under marsj er ok, men sliter med å få Nipa til å bli stående når jeg går tilbake og inntil henne igjen. Da setter ho seg fort i utgangsstilling i gjenn. Trente på dette i går, med belønningsskål bak, og hvor jeg etter stopp-kommandoen gikk kun til siden også tilbake igjen samtigig som jeg brukte bli kommando og tegn. Fikk noen vellykkede repetisjoner med denne metoden.

Ned-dekken ble bedre, men har ikke testet det ut på en stund.

Har også trent sånn smått på litt jakt-dirigeringer. Her har jeg rotet det litt til i deler av treningene, så jeg må ta meg sammen og ikke gå for fort frem og planlegge treningen bedre.

Når man egentlig skal begynne å lese til eksamen, da bruker man å finne på å bruke kvelden til å lage sånne ting :p

_Kristian_

 

Den siste uken har jeg og Nipa vært på Riksgränsen på Bjørnefjell. (Mellom Kiruna og Narvik). Der har vi vært i gjennom ?ukas arbeid? til klasse B lavine. ?Ukas arbeid? er en del momenter som skal gjennomgås bestås eller trenes på, for å bestå klasse B lavine. Det har vært en uke med stort sett fint vær, blide instruktører og instruktørelever, trivelige lagkamerater og ikke minst flinke hunder. Med andre ord, det har vært en strålende fin uke!

 

Nipa var kjempeflink, løste de fleste oppgaver som forventet og viste et sterkt B nivå.

 

Dette var kortversjonen av uka, nå kommer uka dag for dag.

 

Fredag 19. mars startet med en tur til veterinæren. Torsdag kveld oppdaget jeg, til min store forskrekkelse, at valpe-vaksinen ikke var gyldig lengre. I tillegg var det en del smuss i det ene øret, som klødde veldig. Dermed ble det vaksinering og ørerens før vi var klar til å stare på en ukes lavine kurs på fjellet. Vi startet til Bjørnefjell i 14 tiden og var ikke fremme før i 23 tiden på kvelden. Da kjørte vi gjennom Finland og til Sverige.

 

Lørdag 20. mars startet dagen med å pakke alle tingene inn i bilen igjen og vaske oss ut av rommet. Fordi vi måtte bytte rom. Vi måtte sjekke ut før kl 11, og fikk ikke sjekke inn igjen før kl 15. Hotellet var smekkfullt, så det var ikke snakk om å få sjekke inn igjen før. Det var fint vær, strålende sol og fin temperatur. Kari og Heilo var oppe til A-søksprøve, men samtlige 10 som stilte på prøven strøk. Senere på kvelden var det kursåpning og lagsmøter. På mitt lag var det 4 B-deltakere, meg, Karianne fra Vadsø, Kari Beate fra Kirkenes, Camilla fra Tana. Det var også to C-deltakere på laget, Inger fra Leknes og Trine fra Mo i Rana. Vi hadde to instruktørelever Per Olav (P-O) Gundersen fra Askim og Tore Nicolaysen fra Narvik. Instruktører for dem var Bjørn Furseth (leder i fagtekninsk utvalg i NRH) fra Årdal og Lisbeth Sørensen fra Tromsø.

 

Søndag 21. mars startet med en ukjent oppgave. Vi var i samme felt som A-prøven hadde vært dagen før. Jeg fikk nesten de samme forutsetningene som de på A-prøven. Det var to unger som hadde vært og lekt til høyre i området som skredet var gått. Vinden kom fra høyre i feltet. I tillegg var det to ?tause vitner?, en ski og en vott med skistav inni. Det var ikke skredfare. Jeg valgte å straks sende en for å sjekke at det ikke var noen fast i skien under snøen. Jeg startet med å søke halve skredtunga. Votten lå ca midt på skredtunga, så den apporterte Nipa, men jeg fikk sendt henne videre i søk etter å ha fått den avlevert. Imens Nipa søkte gikk jeg dit hvor votten lå og fant skistaven. Jeg trakk den opp for å sjekke at det ikke lå noen fast under den. Det gjorde det ikke. Dermed stakk jeg den tilbake og satt votten på igjen. (Ting som blir funnet i skred skal ikke fjernes, før de kan bli merket av med flagg eller lignende.) Samtidig som jeg gjør dette, finner Nipa en savnet og markerer på denne, ved å grave. Savnede ligger litt på øversiden av votten. Jeg kommer til, setter ned sondestanga, og melder om markering. Jeg belønner henne og søker videre oppover til høyre i skredet. Da finner Nipa den andre savnede som er begravd av skredet, Nipa markerer og jeg melder ifra og belønner.

 

Instruktørene ble veldig imponert, vi brukte 5 min på å finne disse to ?savnede?. P-O var instruktør for meg og to andre på laget. Han sa at dette var noe av det beste han hadde sett denne dagen og på prøven dagen før. Det var veldig godt å høre, for det betød at jeg og Nipa allerede hadde oppfylt ett av kravene for å bestå klasse B. (En av minst tre ukjente oppgaver må bestås).

 

Jeg var imidlertid ikke helt fornøyd med markeringen. Siden ho ikke fikk grave seg inn til figurantene på den første økta, fikk ho to funn hvor ho kunne grave seg inn selv i økt nr. 2.

 

Været var helt upåklagelig denne dagen, men det blåste opp på kvelden og begynte å snø.

 

Mandag 22. mars. Denne dagen startet med et fryktelig uvær. Mye snø og vind ga litt utfordring, men vi sto han av. Til lunsj var det klarnet opp og sola skinte. Vi startet med å grave to nye figuranthuler. I alt snøkovet var det ikke så lett å orientere seg, dermed ble den hula som jeg var med på å grave, veldig nært en hule som var der fra før. Uheldigvis ble de i tillegg i samme fertgate. Når det var to figuranter nedgravd i begge gravene ble det en for stor utfordring for Nipa å finne begge figurantene. For når Nipa sto på den ene hula fikk ho vitringen fra den andre hula, og dro opp til den. Dermed ble den ene gravd opp til de neste hundene.

 

I neste økt var det parallellsøk med Karianne sin Vorsteh, Vips. Det gikk veldig bra, Nipa lot seg ikke forstyrre av at det var en annen hund som søkte i nærheten.

 

Tirsdag 23. mars var det fint vær hele dagen. Nipa og jeg gikk patruljegang ca 100 m til et skred som skulle gjennomsøkes. Dette gikk veldig bra, Nipa søkte terrenget bort til skredet, og lot seg ikke forstyrre av en skiløper som kom susende forbi med et par hunder. Nipa fant figuranthula og grov seg inn selv. Nipa lagde til og med lyd, mens ho markerte, og det har ho ikke gjort før.

 

I vente på at Sea-King (Rednings) helikoptret skulle komme, fikk vi vist ulike måter å grave nødbiuvak eller snøhule. Vi fikk også et scenario med et snøskred, der vi skulle skrive ned hvordan vi ville gå frem i en slik situasjon. Dette for å vise hva vi hadde lært på ?taktikk-undervisningen? kvelden før. I grove trekk går det ut på å 1. Vurdere sikkerheten og tiltak rundt sikkerhet. 2. Etterretning, - skaffe informasjon som påvirker hvordan en vil organisere søket. 3. Presentere et søksopplegg 4. Resursorganisering, hva skal skje når hunden melder funn. Hvor skal en legge fra seg bagasje. ? IKKE på skredtunga eller i skredet osv.

 

Helikopteret viser seg å være omdirigert til et skred, dermed blir vi satt i graving av nye figuranthuler. Når vi er ferdig med dette kommer helikoptret, da mannen som var tatt av raset ble funnet ved kameratredning og overlevde.

 

Når helikoptret kom fikk vi en kort briefing på rutene inn og ut av helikoptret. De slo av maskinen, slik at vi kunne gå inn med hundene uten alt bråket fra maskinene først. Der fikk vi en liten briefing inni helikopteret. Nipa taklet dette miljøet helt greit.

 

Når vi var kommet ut satte de maskinen i gang. Da skulle vi gå inn foran, sette oss, for så å gå ut bak. Vi skulle gjøre dette to ganger. Nipa ble med meg inn og vi satte oss ned, og det gikk helt fint. Nipa var derimot ikke like lysten på å gå ut. For da måtte jeg gå ut først og så løfte henne ut. Når vi skulle gå inn igjen gikk ho først opp trappa og det var ikke noe problem. Det å gå ut av helikoptret var ikke like lett igjen, men ho gikk med på det etter hvert.

 

På ettermiddagen fikk vi en mer nøye introduksjon i sikkerhet rundt å ta ned helikopter, gå inn og ut. Hvordan det fungerer når en skal heises ut av helikopter med hund.

 

På kvelden var det teori om snøskred og vurdering av skredfare. Veldig interessant!

 

Når jeg var på tur ut for å lufte Nipa oppdaget jeg at ho ikke bevegde noe på halen og at den liksom bare hang rett ned. Jeg tenkte med en gang ?åhh nei, ikke si at det er water-tail?. Jeg kjente på halen fra halerota og nedover og etter en tredjedel så skreik ho til. Ganske riktig, det var vannhale som det heter på norsk. Jeg gjorde ?undersøkelsen? rett utenfor døra til rommet til to som var på mitt lag. De hadde trodd at det var en hund som fikk juling, så ille hørtes det ut. En annen deltaker på kurset hadde med smertestillende til sin hund, så jeg fikk nok til resten av uka.

 

Onsdag 24. mars. Jeg møtte på instruktør Lisbeth på tur til frokosten og vi ble enige om at Nipa fikk ligge inne på hotellet denne dagen. Denne dagen var det utmarsj. Når alle hundene hadde vært i søk, og vi hadde spist lunsj gikk vi en utmarsj på 10 km med 4-5 orienteringsposter og litt vurdering av skredfare. Når vi hadde gått 10 km gravde vi snøhule for overnatting. Når jeg var ferdig meg å grave dro jeg til hotellet og hentet inn Nipa.

 

Før vi startet ut til feltet fikk jeg og de andre på laget en liten helikoptertur. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å fly helikopter. Det var spennende men skuffende. For jeg som ellers hverken bruker å bli bilsyk eller sjøsyk ble kvalm under flyturen.

 

Torsdag 25. mars. Det ble en kald natt i snøhula, fordi vi hadde lagd inngangen for stor, slik at det ikke ble noe kuldegrop - effekt. Det var i tillegg under 20 minusgrader ute. Nipa hadde det nok godt og varmt inni fjellduken sammen med meg, med buff og to dekken på seg. Når vi var ferdig pakket gikk vi til et nytt treningsfelt, som et av A-lagene hadde brukt før oss. Der fikk Nipa en oppgave der ho skulle i fin søk, men farta var litt for høy, selv om ho fant figuranten rimelig fort.

 

Etter lunsj fikk vi praktisk undervisning i grov og fin søk med sondestang og utgraving av skredtatt.

 

Fredag 26. mars hadde vi som var B-deltakere en øvelse i utrykning til skred. Vi hadde på forhånd avtalt hvem som skulle være hundeleder og ta i mot etterretningen og styre søket, mens en ble satt i søk så snart det var avklart at det var sikkert å gå inn i skredet. Nipa og jeg ble satt i søk først, deretter Kari Beate med Kaiser, Camilla med Leixi gikk ca 150m opp i skredet før ho satte i gang søket. Der fikk ho funn med en gang. Resten av feltet som var 100 meter til oppover, var vi tre hundeekvipasjer som søkte samtidig. Her gjorde jeg og Kari Beate funn av de to siste savnede.

 

Vi var alle sammen fornøyde med hvordan vi hadde lagt opp og organisert søket. Hundene fungerte også fint i søket, selv om vi ble mange ekvipasjer i det samme trange området. Selv var jeg veldig fornøyd meg Nipa, som fint lot seg bli dirigert i søket. ?Mer ut? er en kommando som jeg er veldig glad for at jeg har lært inn i sommer, og som fungerte godt i søket.

 

I økt to gikk jeg og Nipa et overflate søk, hvor jeg gikk på ski. Nipa søkte fint og tok figuranten på overvær. Etter å ha trent mye med ?direkte-belønning?, måtte figuranten jobbe litt for at Nipa skulle ta hintet og melde med et improvisert løsbitt. Når det gikk opp for ho hva som skulle gjøres, gikk det veldig fint. Full fart inn til meg og en perfekt avlevering.

 

Til slutt så fikk jeg og Nipa et søk hvor figuranten lå i den øverste hula i feltet. Det ble dermed et litt lengre søk før Nipa fant figuranten. P-O var veldig fornøyd, med ?A-søket? som han kalte det, og vi fikk utrolig mye skryt.

 

Det vi fikk tilbakemelding på, som vi må trene mer på er nærsøk eller finsøk. Jeg må trene inn en kommando og/eller et tegn for finsøk i løpet av sommeren.

 

På kvelden var det kursavslutning med utdeling av diplomer til alle som hadde bestått klasse C, B, og 1. re-godkjenning. Alle på som var oppe i klasse A besto ukas arbeid, men de hadde ennå søksprøven som de må bestå før de får bestått klassen og blir godkjent lavine ekvipasje. Etter kursavslutninga var det festmiddag.

 

Du tror kanskje at jeg og Kari var sliten og lei av lavine trening etter en uke. Der tar du feil, for på lørdagen 27. mars kjørte vi til Jane i Nordreisa for å trene på Kvænangsfjellet på søndag.

 

Søndag 28. mars spiste vi en bedre frokost med egg og bacon før vi startet opp til Kvænangsfjellet i 10 tiden. Vi trente først på markering på en dyp snøhule som det var ca 1,5 m snø i taket på. Lena lå først figurant for Heilo og Nipa, så lå jeg figurant for Jerv og Ruska.

 

I andre økt fikk Nipa en figurant helt nært fra der jeg startet søket og som ho selv klarte å grave seg inn. Meget fornøyd med den treninga.

 

I dag var jeg, Mira og Nipa med Kari og Heilo på en skitur på Sarves. Vi gikk et par kilometer opp forbi Røde Kors hytta. Det var en del vind, men vi satte oss ned og spiste matpakka før vi rente helt ned. Ellers har det vært en svært avslappende dag.

 

Imponerende hvis du har lest hele denne lange bloggen!

 

God Påske!

 

_Kristian_

 

Bilder kommer i en blogg senere.